Risikoanalyse

For å avdekke og dokumentere hvilke konsekvenser feil gir for person- og verdisikkerheten, utføres risikoanalyse. Slik kan risikoreduserendetiltak identifiseres og iverksettes.

Risikoanalyse brukes ofte når man trenger et verktøy for å analysere og vurdere et ønsket bygg som avviker fra preakseterte løsninger. Da kan man sammenligne ønsket bygg opp imot et tilsvarende bygg, som er utført etter preakseterte løsninger (også kalt komparativ analyse). Slik kan da objektive kriterier vurderes, som f.eks. rømmingstid. Rømmingstiden skal være like god eller bedre enn i analysebygget, målt opp mot rømmingstiden i referansebygget (som er bygget etter preaksepterte løsninger).

En annen metode er når man har tilsynelatende alvorlige avvik og trenger å vite konsekvens og risiko av dette. Sentralt her er forskjellige brannsenarioer og konsekvens av dem. Avvikene kan gjelde hele bygget, eller bare en del av bygget eller bare en teknisk installasjon, som f.eks. slokkeanlegget.

Risikoanalysen med tilhørende vurdering er basert på NS 3901:2012 «Krav til risikovurdering av brann i byggverk». Denne metoden og tilhørende standard er preakseptert etter veiledning til Byggteknisk forskrift og Veiledning til forskrift om brannforebygging.

Målet med analysen og vurderingen er dypest sett å finne ut om bygget er brannsikkert, slik det er definert i forskrift. Sekundært hvor alvorlig risikoen er og hvilke tiltak som kan eventuelt utføres, for å bringe sikkerhetsnivået opp til forskriftsnivå.

I risikovurderingen kan både kortsiktige tekniske tiltak og tiltak av mer organisatoriske art vurderes, men det er ikke mulig å legge dem til grunn for avdekket svakheter i den branntekniske utformingen. De skal oppfylles gjennom permanente oppgraderinger, slik at forskriftskrav er oppfylt. I hvilken grad brannkonsept er fulgt eller er mangelfullt/feil, kan også avdekkes med en slik analyse.